Skriv ut denne siden

Foredrag 4

Foredrag 4

 

RADIOLOGISK VURDERING AV SKJELETTUMOR

 

Annja T. Viset

Klinikk for Bildediagnostikk

ST. Olavs Hospital

 

For lokal utredning av antatt tumor i ben er konvensjonell røntgen og MR nødvendige. Røntgen er viktigste enkeltundersøkelse for å kunne nærme seg en diagnose, mens MR mest brukes for eksakt kartlegging av utbredelse i benet samt utbredelse av forandringer i bløtvev. CT og skintigrafi gir ofte nyttig tilleggsinformasjon.

CT thorax og eventuelt abdomen samt skintigrafi brukes for deteksjon av fjernmetastaser.

Ved maligne tumorer, særlig hos barn, er også PET-CT/PET-MR brukt.

Kontroller i oppfølging, etter kjemoterapi og operasjon gjøres også med røntgen og MR av aktuelle område.

 

Røntgen

Røntgen er viktigste modalitet for karakterisering av tumor, men deteksjon kan være sen da 30- 40 % av corticalt ben må være destruert for at lesjonen skal bli synlig og mer av medullært ben.

Røntgenlogiske funn som vekstmønster med vurdering av aggressivitet, lokalisasjon og pasientens alder sammen med klinikk gjør det i mange tilfeller mulig å forslå en diagnose, men endelig diagnose er basert på sammenlegging av histologiske funn, klinikk og radiologi.

Aggressivitet er ikke det samme som malignitet da mange tilstander også infeksjon og benigne tumorer lokalt kan være aggressive.

Aggressivitet vurderes ved sammenstilling av type av destruksjon, om det foreligger destruksjon av periost eller periostreaksjon og i noe mindre grad vurdering av tumormatrix.

Destruksjonstyper beskrives som geografisk, møllspist eller permeativ/gjennomsatt; kun den første assosiert med benigne tilstander. Destruksjon av corticalt ben og periostreaksjon peker mot aggressive tilstander.

Tumor matrix, det vil si innhold av tumor, kan i enkelte tilfeller bidra til karakterisering av tumor med tilnærming mot diagnose. Chondromatøse tumores har ofte en karakteristisk fnokket forkalkning av matrix. Tumorceller som danner osteoid matrix vil oftest vise sclerose med varierende utseende, men ofte ikke spesifikk for tumor.

Lokalisasjon i knokkelens lengderetning og hvilken knokkel sammen med pasientens alder kan gi pekepinn om hvilken tumor som foreligger. Lokalisasjon innad i knokkelen kan bidra ytterligere.

 

MR

Bør gjøres i en maskin med høy nok feltstyrke til å fremstille tumorvev med høy detaljoppløslighet og samtidig fremstille store nok områder. Lavfelts MR er ikke egnet!

MR gir mulighet for fritt valg av snittplan uten å flytte pasienten. Tumors utbredelse innad i ben med differensiering av normal benmarg og patologisk vev fremstilles med temmelig stor grad av nøyaktighet. MR kan vise intraartikulær affeksjon og adskilte tumormanifestasjoner i samme ben. Tumorutbredelse i bløtvev utenfor ben vil også fremstilles godt.

MR vil i enkelte fall kunne bidra til å typebestemme tumores, for eksempel ved påvisning av fett i intraossøse lipomer og væske/væskespeil i f.eks aneurysmale bencyster.

En normal protokoll innholder undersøkelse av minst nærmeste ledd, ved antatt maligne svulster skal hele knokkelen med tilstøtende ledd fremstilles.

Kontrastundersøkelse ved MR mindre avklarende enn for tumorer i bløtvev, men viktige for å planlegge både operative og radiologiske biopsier.

 

 

 

 

CT

Brukes for å nærmere vurdere affeksjon av corticalt vev og fremstilling av lesjoner i ben med kompleks anatomi . Uttynning og erosjon av corticalis kan bestemmes med stor grad av nøyaktighet. Periostreaksjoner fremstilles tidlige og kan karakteriseres nærmere. Nidus i osteoide osteomer kan da fremstilles.

CT brukes ved de fleste radiologiske biopsier fra ben.

 

 

Skjelettskintigrafi

Dynamisk us av tumor brukes som tilleggsinformasjon ved vurdering, og gir i  enkelte få tilfeller som bl.a. osteoid osteom spesifikt utseende.

Brukes i screening for å detektere fjernmetastaser i skjelettet.

 

PET-CT/ PET-MR

Fremstilling av metabolske aktivitet i tillegg til anatomisk kart i form av bakgrunns CT eller MR. Arbeidshesten er kortlivede radioaktive nukleotider som kobles til sukkermolekyler og inngår i sukkermetabolisme.

Brukes i diagnostikken i lokal utredning ved bentumor ved sarkomer før cytostatika for å kunne kontrollere respons på behandling. Ved avide bensarkomer vil PET-CT brukes også for påvisning og kontroll av metastaser i tillegg til vanlig CT.