Skriv ut denne siden

Foredrag 5

Foredrag  5  -  Kurs i Kreftortopedi 2016,

David Sekabembe, Ort. Avdeling, St. Olavs Hospital, Trondheim

 

Benigne Bein tumorer

Definisjon:   Benigne neoplastiske benlesjoner, dvs lesjoner som ikke metastaserer eller representerer noen livsfare for pasienter selv om ( noen få kan vokser aggressivt  lokalt og metastaser).

 

Forekomst:   Godartede bein tumorer kan oppstå i forskjellige deler av skjelettet men de vanligste lokalisasjoner er i långe rør knokkler  - humerus, femur og tibia, dernest bekken og ovrige lokalisasjoner. Majoriteten av disse tumorer er asymptomatiske , vokser vanligvis saktere enn maligne, oftest med et ekspansiv vekstmønster. De fleste oppdages tilfeldig under radiologisk undersøkelse for andre tilstander.  Insidensen er således ukjent.

Klinikk:

Benigne bensvulster kan deles i 3 hovedgrupper:

  • single benigne bensvulster

  • lokalt aggresive bensvulster

  • benigne bensvulster som en del av et syndrom

 

Single benigne bensvulster

Vanligste exempler:  enkondrom, osteokondrom, osteoid osteom, hemangiom, simpel bencyste, fibrøs dysplasi, ikke-ossifiserende knokkelfibrom (NOF) og intraosseøs lipom.

Symptomer : kan i noen tilfelle være konstant og økende diffuse smerter , beinbrudd, tumorøs hevelse.  Differensial diagnoser er infeksjon og malignitet.

Diagnosen:  stilles oftest på bakgrunn av typisk utseende på bildediagnostik og det er sjelden behov for biopsi.

Behandling . er avhengig av symptomer. De fleste er har et selvbegrensende forløp og trenger ingen behandling.  Ved patologisk fraktur gjelder som hovedregel de vanlige prinsipper for frakturbehandling, men før frakturbehandlingen igangsettes skal diagnosen være faststilt.

 

Lokalt aggressive bensvulster

Exempler: Kjempecelletumor (GCT), aneuresmal bencyste (ABC), osteoblastom, kondroblastom, kondromyxoid fibrom, atypisk brusktumor (kondrosarkom grad 1).

Lokalt aggressive bensvulster er ikke selvbegrensende og suksessivt destruerer inntilliggende benvev slik at de krever behandling  - som oftest kirurgi. Før behandlingen igangsettes mår diagnosen vær klart definert, som regel ved biopsi.

Differensial diagnoser: infeksjon, malignitet ( primær bein sarkom / metastaser).

 

Benigne bensvulstyer som en del av et syndrom

Vanligste exempler: Multiple osteokondromer (multiple hereditære eksostoser (MHE),  enkondromatose som en del av Mb.Olliers eller Maffucci syndrom, poliostotisk fibrøs dysplasi.

Diagnosen stilles etter samlet vurdering av radiologiske og kliniske funn. Syndromer er som regel arvelige og flere familiemedlemmer kan være rammet.

Felles for benigne bensvulster som er en del av et syndrom er øket risiko for sekundær malignisering av lesjonene. De kan utvikle kreft i benlesjonen

 

Utredning utenfor tumor senter:

Slett røntgen er det beste modalitet for den primær utredning av bein tumorer. Mest parten av disse tumorer har karakteristiske radiografisk trekk på vanlig slett røntgen slik at det er sjelden behov for avanserte radiologisk utredning eller biopsi taking.

Ved funn på rtg eller sterk klinisk mistanke om malignitet skal pasienten henvises til sarkomsenter ( DNR, Haukeland , Trondheim , Tromsø ). Ved funn av malignitets suspekt lesjon i skjelettet hos pas >60, tenk metastase og utred mtp primærtumor før evt kontakt med sarkomsenter.

 

Utredning ved tumor senter:

  1. Bilde diagnostikk:-  kompletterende utredning av bein lesjoner som ikke kan definitiv defineres som benigne. Det kan være nødvendig ved utredning av tumorer t.ex. i ryggraden, scapula, costa eller bekkenet

     

  2. Biopsi - skal utføres ved sarkomsenter pga behov for spesialkompetente patologer og fordi feilaktig utført inngrep eller plassering av biopsikanal/sår kan vanskeliggjøre ekstremitetsbevarende kirurgi.

 

Behandling:

De fleste benigne bein tumores krever ikke noe behandling utøver observasjon over tid med klinisk og radiologisk oppfølging. Symptomatiske  eller lokal aggressive lesjoner behandles oftest kirurgisk med ekscisjon, curretage med beinpakking eller sementering.